– Jeg husker wow-følelsen da mine foreldre bygget Ålhytte
Cecilie vokste opp med en Ålhytte. I 2015 bygget hun og ektemannen Rune sin egen Ålhytte. Nå har de bygget ut for å gi familien bedre plass.
Cecilie Schjander og Rune Torhaug har aldri vært i tvil. De ville ha en Ålhytte da de skulle bygge sin egen hytte. Ingen diskusjon. Ålhytta hadde noe eget.
– Alt med hytta er veldig skikkelig, uten at det blir overdådig. Det er rett og slett gode løsninger. Jeg liker å bruke seilbåtanalogien: Plassbegrensninger gjør at det må smarte løsninger til. Gode, varige løsninger. Slik er det med Ålhytta også. Den gir en opplevelse av optimal bruk av ressurser. Jeg synes dette er definisjonen på kvalitet, sier Rune.
Han får god støtte hos kona, som utdyper forkjærligheten for detaljene:
– Jeg liker så godt vinduene. De gir fint utsyn og nærkontakt med naturen, samtidig som det ikke blir prangende utvendig. Og så elsker jeg dagsenga. Her kan vi slenge oss oppi og slappe av. Det er ofte kamp om denne plassen i familien vår, men heldigvis er det plass til flere.
Vokser i takt med familien
Hytta sto ferdig i 2016. Da ble det 105 m2 – passelig for en familie på fire. Men nå har barna blitt eldre og fått seg kjærester. Og kanskje kommer det barnebarn en dag.
– Vi fikk behov for mer plass. Skal vi være her alle sammen, er det godt å kunne trekke seg litt unna. Det gjelder både oss og barna. Samtidig tenker vi at dette er en hytte som skal gå i generasjoner. Vi håper våre unger skal bruke den mye, også i voksen alder. Og vi håper jo at de vil ta vare på den når vi ikke kan bruke den mer, forteller Cecilie.
For Schjander og Torhaug falt valget på et anneks. Da har de en frittstående enhet som gir et lite pusterom. 26 m2 gir dem sengeplasser til fire, en ekstra dagseng som gir ytterligere to sengeplasser, et lite bad og muligheten for å oppholde seg der på dagtid – når noen skulle ønske å være litt alene.
– Det er akkurat dette vi trengte. Nå kan vi være sammen uten å være oppå hverandre. I tillegg har vi fått et koselig tun mellom hytta og annekset. I sommer har vi hatt en familiehelg med barn og kjærester, og det var rift om å få lov til å bo i annekset. I tillegg har det vært gull verdt under koronatiden, med behov for et arbeidsrom. Kort oppsummert er vi veldig fornøyd med annekset vårt, sier Cecilie fornøyd.
Gode minner
Ålhytta kom i 1966. Den gang ble den definert som moderne arkitektur, og der står den trygt plassert også i dag - med tradisjonell byggeskikk, kledd i rene, stramme linjer. Kanskje særlig er vinduene ikonisk. Schjander har kjent til Ålhytta lenge, helt siden foreldrene begynte å snuse på ideen om hytte. Det tok fem år med flere runder på flere prøvebohytter.
– Jeg husker godt når foreldre mine bygget hytta. Jeg husker den wow-følelsen. Jeg hadde venner som hadde hytter i familien, men ingen var så fin som vår. Her var det moderne, åpent, vi hadde alt vi trengte.
Schjander forteller at hun har mange gode minner herfra. Med tre søsken hadde de gode tradisjoner. Når de kom opp fredag kveld var det alltid betasuppe på menyen.
– Og det at vi kunne dusje, det var viktig når vi ble tenåringer, sier hun og ler litt.
De gode minnene og de praktiske løsningene har Schjander tatt med i vurderingene rundt egen hytte. Foreldrene hennes bygget ingen stor hytte, men de bygget det de trengte. Så bygget de på hytta etter hvert.
– Det er slik vi ønsker at Ålhytta-eiere skal tenke, at de legger til rette for å bygge på eller bygge ut hytta senere. Da kan man lettere realisere hyttedrømmen i dag og bygge litt mindre. Slik kan man bygge en hytte for generasjoner, som kan gå i arv og tilpasses behov etter hvert, forteller Bård Svardal, salgs- og markedsansvarlig i Ålhytta.
– Ja, vi håper jo at hytta vår skal gå i arv. Og da er det viktig at ungene våre trives her i dag. Med et nytt anneks håper vi jo at de vil være med oss selv om de begynner å bli voksen, legger Cecilie til.